Til Ella Marie

Kjære Ella Marie

Du vant. 

Og med det får du oppleve det de fleste barn og unge lever med til daglig. 

Å vinne gir prestisje. Å vinne gir oppmerksomhet. Norge liker de som klarer å konkurrere ut andre. Da blir vi så stolte. 

Men Ella Marie. 

Jeg håper du vet, at du kan kjenne deg like stolt den dagen da ingenting går som planlagt. Og alt kjennes vanskelig. Du kan ringe meg. For jeg er like stolt av deg da. 

Den dagen du er med i en konkurranse, og havner på siste plass. Da tar jeg deg med ut på middag for å feire. For da er jeg fortsatt stolt av deg. Stolt av deg for at du turte stille i en konkurranse du visste du kunne tape. Stolt av deg for at du gjør det som gir deg glede. Stolt av deg for at du tør å stå i det vanskelige. Stolt av deg for at du tør å utfordre deg selv. Stolt av deg for at du kjenner på følelsene dine. Stolt av deg for at du tør være sårbar. Stolt av deg for at du er tøff nok til å ikke alltid være best. 

Akkurat som du blir løftet fram på facebook og vi soler oss i glansen fordi vi også er fra nord, soler vi foreldre oss i glansen av det barn og unge presterer. Vi poster når barna vinner. Når de lykkes. Når de utmerker seg. Når de er pene. Når de får gode karakterer. Og da feirer vi. Og vi blir så glade så glade. For de er jo tross alt våre barn, så det må si noe om oss som foreldre. Akkurat som du tross alt er fra Finnmark. Det må bety at vi fra Finnmark er litt mer verdt fordi du vant fram. Du bærer oss på skuldrene dine. Som barn bærer sine foreldre på sine skuldre.  

Vi feirer det ekstraordinære. Fordi vi er redd for det ordinære. Vi har skapt et bilde av at konkurranse og prestasjon er veien til suksess. Når vi kun feirer det ekstraordinære kommuniserer vi til våre barn at jo bedre karakterer de får,  jo høyere utdanning de tar, jo flere instrumenter de spiller, jo flere idretter de driver og jo bedre de presterer, jo høyere verdi har de som menneske. Da føler de seg sett. Da anerkjenner vi dem. Da ser barna at de kan gjøre oss lykkelig. Og da kan det bli skikkelig tungt når livet bare blir det ordinære. 

Sannheten er at den virkelige livskunstneren er den som står i det ordinære, med vissheten om at jeg er ekstraordinær i form av den jeg er. Ikke det jeg gjør. Jeg er meg med mine styrker og svakheter. Jeg har rett til å finne min egen vei. Og den kan se veldig annerledes ut enn det de voksne hadde tenkt. Raushet med seg selv er raushet med andre.   

Ella Marie. Gratulerer med at du er du. Når dagene blir tunge er jeg fortsatt stolt av deg. For det lyset du har inni deg er så uendelig mye sterkere enn lyset fra prestasjonssamfunnet. 

 

Varm hilsen fra Vibeke

 

6 hendelser på “Til Ella Marie”

  1. Hege Andersson

    Så sant! Veldig bra skrevet🤩Livet består av flest hverdager; vi må være stolte av hvem vi er og hva vi har oppnådd uansett hvor vi er på skalaen💗

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *