Det blir ingen julefeiring. Jeg har satt meg selv fri.

Det er etter hvert allment akseptert å ikke feire jul. Hvis du reiser bort vel og merke. Vi forstår alle at enhver kan ønske seg bort fra det stresset og kaoset førjulstida er for mange. Du har sikkert hørt noen ønske seg til varmere strøk i jula.

Det samme har jeg tenkt. Men i stedet for å reise bort har jeg forsøkt å finne en måte å feire jul på som kjennes rett for meg. 

I stressets og pressets navn

I min søken etter den jula som passet meg ble utallige versjoner forsøkt. En jul ble det kun gitt brukt-gaver, samtidig med at jeg inviterte alle jeg kjente til å gjøre det samme. Neste år gikk alle gavene til veldedige formål. Året etter ble alle andre enn de aller nærmeste brutalt strøket fra gavelista. En jul ble det ingen bakst og en annen fikk ikke Mannen gave. Og et år kjøpte jeg bare bittelitt til alle. Et år klarte jeg å lure meg selv til å tro at jeg likte å kjøpe julegaver. 

Det er ingen god følelse å løpe rundt i butikkene etter noe du håper skal være bra nok. Eller motsatt, få gaver som er kjøpt av mennesker som stresser og kaver og ikke egentlig vil kjøpe gaver. Som gjør det fordi de føler at de må og at andre forventer det av dem. Jo dyrere og finere gave, jo bedre føler vi oss. Det er ikke gaver gitt i raushetens og kjærlighetens navn. Det er gaver gitt i stressets og pressets navn. Jeg har ikke lyst til å verken gi eller motta de gavene.  Joda, jeg er klar over at det er noen av dere der ute som faktisk liker jula og gaver og alt som følger med. Jeg drar ikke alle over en kam. Bare flesteparten.

Det ekte meg

Men i år folkens. I år er det ikke lenger mulig å tråkke på den stemmen som lenge har sagt at det er nok. I år er den så sterk og tydelig at den ikke lar seg tråkke på. Og hvis jeg skal gi en gave, så gir jeg meg selv gaven det er å lytte til den stemmen.

Den stemmen kommer fra et ekte sted. Det er ikke et anfall av oppgitthet og fortvilelse, eller en kamp mot julen. Det er en stemme som ser verden, og som velger et ståsted uten å gå til krig. Et ståsted der mannen og barna fortsatt feirer jul, og der vi finner veien sammen. Selvfølgelig hjelper jeg til med pepperkakehuset. Selvfølgelig tilrettelegger jeg for at de kan gjøre det på sin måte. Jeg har tatt mitt standpunkt, og gjør valg i henhold til det. Jeg forventer ikke at alle andre skal gjøre det samme.

Det betyr altså ikke at jeg avskyr alt som har med jul å gjøre. Det er bare ikke jula som definerer hva jeg skal gjøre. Eller folks oppfatning av hva en som feirer jul skal gjøre, og hva en som ikke feirer jul skal gjøre. Jeg har bare satt meg selv fri, det er alt. 

Heldige unger

«De stakkars ungene hennes» tenker du kanskje. «Nei, ikke stakkars unger, heldige unger» tenker jeg. De er faktisk heldige som har en person i livet sitt som tør å være tro mot seg selv (i allefall på noen områder). De ser en person som tør å gjøre valg som ikke er i tråd med det folk flest gjør. Som tør å bli sett litt rart på. De ser en mamma som syns hun har satt seg selv fri. Og på den måten har mer å gi til andre. Ikke i form av gaver, men i form av kjærlighet, glede og raushet. 

Og du, selv om du ikke skal slutte å feire jul, så lurer jeg på en ting: Hva er det lille du gjør denne desembermåneden som setter deg selv fri? 

Det du gir til deg selv, gir du også til andre. Gi deg selv frihet. 

2 hendelser på “Det blir ingen julefeiring. Jeg har satt meg selv fri.”

  1. Det var nydelig skrevet og kloke ord som landet mykt i en medsøsters hjertet<3

    Jeg jobber også mot å prikke inn min jul☺

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *