Barn som utdanner seg selv.

I forbindelse med Altaposten sin artikkel om at vi tar barna ut av skolen, uttaler lærer og pedagog Marta Straume: «Norsk skole er i stor grad oppbevaring. Forskning viser at av alt det et barn lærer frem til det blir voksent, er det svært lite av det de lærer i skolen.»

Så hvorfor ikke organisere skolen slik at den fungerer mer som det virkelige liv? Du har sikkert sett hvordan små barn er født til å forske på verden. Gjennom intens lek finner de sine svar. De er allerede forskere, de trenger ikke utdanne seg til å bli det.

Tenk for et herlig liv å beholde nysgjerrigheten og utforskertrangen fordi du er vokst opp med at læring er morsomt og givende. Ikke noe du må gjøre fordi andre har bestemt at du må gjøre det. Jeg snakker med mange barn som uttaler at de ikke liker å lære. Det er fordi de knytter læring til noe negativt de må gjøre, og som de ikke har lyst til. Altså det som skjer store deler av tiden i den tradisjonelle skolen. Disse barna forbinder ikke lek med læring, selv om det er da de lærer aller mest. Hvis du tenker over hva du har lært mest av i livet, og hvilken læring som du kjenner har vært verdifull, så er jeg ganske sikker på at det ikke er å kunne mest mulig i et fag.

Den tradisjonelle skolen er bygd opp som en slags fabrikk der alle skal gjennom samme pensum på samme tid med barn i samme alder, uavhengig av hva barnet interesserer seg for, hvilket ståsted barnet har eller hvilket nivå barnet er på. I den tradisjonelle skolen tror man også at voksne vet best hva barn bør lære.

Det finnes alternative skoler i verden. Jeg er tilhenger av unschooling-prinsippet. Der styrer barnet selv læringen. Det er likevel ikke slik at de voksne er fraværende i barnets læringsarena. For akkurat som i den virkelige verden er de voksne der for å hjelpe og legge til rette. Bare på en annen måte enn i skolesystemet. Barnet følger egne interesser og barnet får mulighet til å prøve og feile uten at voksne instruerer de på forhånd hvordan ting skal gjøres for at det blir rett. Så barnet må lære seg å kjenne etter hva som er viktig for det og ta valg om hva det ønsker å bruke tiden sin på. Fordi ingen voksne har bestemt det på forhånd. De lærer å feile, og hvordan gå videre. Barna får lov til å utforske et vidt spekter av interessefelt, når de selv ønsker å utforske de, og på den måten har de et mye bedre grunnlag for å bli kjent med seg selv og velge sin vei videre.

De voksne presser aldri barnet ut i en læringssituasjon de ikke ønsker. Hvis barnet ikke viser interesse for å lese så er det ingen som står over det og sier at «nå er du 6 år det er da alle barn skal lære seg å lese». Det er tillit til at barnet lærer disse ferdighetene når barnet er klar.

I vår hjemmeskole kan vi ikke følge unschooling-prinsippet hele tiden, fordi det ikke er lov i Norge. I Norge er det fastsatt hvilket pensum elevene skal gjennom. Så vi bruker tid på pensum, og resten av tiden får barna styre læringen selv. Og plutselig har de selv valgt å utforske det som står på pensumplan. Det er ingen tvil om at det er når barna driver prosessen selv, at vi opplever mest bevegelse, glede, engasjement, lek og aller aller mest læring.

20160909_121928
Læring gjennom lek

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s