Når to forskjellige verdener møtes

child-1429190_1280

Jeg hadde en vidunderlig opplevelse på matbutikken i går. Det var i kassakøen, på lørdag klokken 14, at verden til en gjeng stressede voksne møtte verden til en 5-åring. En veldig tydelig 5-åring som vil gjøre ting i sitt tempo, og ikke nødvendigvis hoppe når andre sier hopp. Han sto og skulle betale for lørdaggodteriet, med sine egne penger. Faren hans var sammen med han. Han hadde mange fine mynter som han selv ville legge i myntbeholderen i kassa. Det var med stolthet han åpnet en brun liten pung med myntene i, og tok ut en av dem.

Men så ble han litt usikker på om det var den rette mynten, og ble stående og tvile. Det tok ca. 2 sekunder før maska til både kassadamen, og de voksne bak i køen, ble stram. Det merket nok faren, for han tok mynten ut av hånda til gutten og la den på for han. Det syns ikke gutten noe om, og nå var det hans tur til å bli stram i maska. For det han hadde gledet seg mest av alt til, var å putte den mynten i beholderen. Og nå var den borte! Han ville ha den igjen, så han selv kunne legge den i.

De voksne ville at han skulle legge resten av myntene i, men han nektet! Han ville ha ut den første og legge på alle selv! Det var vel omtrent her at både kassadamen og de andre voksne begynte å bli vill i blikket. Tenk å bruke både sekunder og minutter av deres dyrebare stressede hverdag! På en lørdag klokken 14!

Faren gjorde sitt beste for å forhandle med gutten, men det var for sent. Den viktige første mynten var borte. Det endte med at faren satte på alle myntene, mot guttens vilje. Da nektet gutten å flytte seg fra myntbeholderen også etter de var ferdig med betaling. Køen av voksne presset seg forbi han, med mer enn et snev av irritasjon. Før faren etter hvert strakk ut en hånd til gutten, og de ble enige om at gutten skulle fortelle hva som var så viktig for han, som far ikke hadde lyttet til.

Jeg sto og humret inni meg av de voksnes stive blikk. Jeg kjente på stor beundring for hvordan barnet var tro mot seg selv, og gjorde sitt beste for å rette opp i en situasjon som var viktig for han, og som han ikke fikk gjennomføre slik han selv ønsket, og som absolutt var innenfor rimelighetens grenser. En situasjon der han ikke fikk være barnet som skal betale, men ble slukt av stressa voksnes hverdag, der autopiloten rår. Der man går glipp av det vakre i øyeblikk som dette.

Far og sønn ble enige om at neste gang skulle det bli annerledes. Neste gang skal 5-åringen få være barnet som skal betale, med pappa ved sin side.

Barn som utdanner seg selv.

I forbindelse med Altaposten sin artikkel om at vi tar barna ut av skolen, uttaler lærer og pedagog Marta Straume: «Norsk skole er i stor grad oppbevaring. Forskning viser at av alt det et barn lærer frem til det blir voksent, er det svært lite av det de lærer i skolen.»

Så hvorfor ikke organisere skolen slik at den fungerer mer som det virkelige liv? Du har sikkert sett hvordan små barn er født til å forske på verden. Gjennom intens lek finner de sine svar. De er allerede forskere, de trenger ikke utdanne seg til å bli det.

Tenk for et herlig liv å beholde nysgjerrigheten og utforskertrangen fordi du er vokst opp med at læring er morsomt og givende. Ikke noe du må gjøre fordi andre har bestemt at du må gjøre det. Jeg snakker med mange barn som uttaler at de ikke liker å lære. Det er fordi de knytter læring til noe negativt de må gjøre, og som de ikke har lyst til. Altså det som skjer store deler av tiden i den tradisjonelle skolen. Disse barna forbinder ikke lek med læring, selv om det er da de lærer aller mest. Hvis du tenker over hva du har lært mest av i livet, og hvilken læring som du kjenner har vært verdifull, så er jeg ganske sikker på at det ikke er å kunne mest mulig i et fag.

Den tradisjonelle skolen er bygd opp som en slags fabrikk der alle skal gjennom samme pensum på samme tid med barn i samme alder, uavhengig av hva barnet interesserer seg for, hvilket ståsted barnet har eller hvilket nivå barnet er på. I den tradisjonelle skolen tror man også at voksne vet best hva barn bør lære.

Det finnes alternative skoler i verden. Jeg er tilhenger av unschooling-prinsippet. Der styrer barnet selv læringen. Det er likevel ikke slik at de voksne er fraværende i barnets læringsarena. For akkurat som i den virkelige verden er de voksne der for å hjelpe og legge til rette. Bare på en annen måte enn i skolesystemet. Barnet følger egne interesser og barnet får mulighet til å prøve og feile uten at voksne instruerer de på forhånd hvordan ting skal gjøres for at det blir rett. Så barnet må lære seg å kjenne etter hva som er viktig for det og ta valg om hva det ønsker å bruke tiden sin på. Fordi ingen voksne har bestemt det på forhånd. De lærer å feile, og hvordan gå videre. Barna får lov til å utforske et vidt spekter av interessefelt, når de selv ønsker å utforske de, og på den måten har de et mye bedre grunnlag for å bli kjent med seg selv og velge sin vei videre.

De voksne presser aldri barnet ut i en læringssituasjon de ikke ønsker. Hvis barnet ikke viser interesse for å lese så er det ingen som står over det og sier at «nå er du 6 år det er da alle barn skal lære seg å lese». Det er tillit til at barnet lærer disse ferdighetene når barnet er klar.

I vår hjemmeskole kan vi ikke følge unschooling-prinsippet hele tiden, fordi det ikke er lov i Norge. I Norge er det fastsatt hvilket pensum elevene skal gjennom. Så vi bruker tid på pensum, og resten av tiden får barna styre læringen selv. Og plutselig har de selv valgt å utforske det som står på pensumplan. Det er ingen tvil om at det er når barna driver prosessen selv, at vi opplever mest bevegelse, glede, engasjement, lek og aller aller mest læring.

20160909_121928
Læring gjennom lek

 

Hjemmeskole-forberedelser

Vi er i gang med å forberede vårt første år med hjemmeskole. Og vi gleder oss! Læreplanen leses, og ideer dukker opp. Jeg elsker følelsen av frihet og kreativitet, og kjenner at valget om hjemmeskole gir meg akkurat det. Jeg må gjøre noe jeg aldri har gjort før, og jeg må tenke nytt. Jeg ser fram til nye oppdagelser, og jeg ser fram til å dele erfaringer med dere der ute.

Det blir nok med blandede følelser at eldstemann på 7 år ser sine klassekamerater starte opp skoleåret igjen, mens han fortsatt skal være hjemme. Jeg håper likevel at dette prosjektet blir noe som gir barna, og oss som familie, gode opplevelser, nye oppdagelser, samhold og læring for livet.

Vi har fått en tilsynslærer fra Alta kommune, som skal følge med at læreplanen følges, og at barna får den undervisningen de har rett på. Loven sier at barna har plikt til å delta på grunnskoleopplæringen, men denne opplæringen trenger ikke foregå i en skole. Og hos oss skal den altså foregå hjemme dette skoleåret.

Fant Kardemomme-by-boka på engelsk 🙂 Og noen andre barnebøker på engelsk. Og en stor fin planleggingsbok. Jeg er klar for skoleåret! Er du?

Red.

 

 

Skolen på kollisjonskurs med barnet

I mitt arbeid med meg selv, og i mitt arbeid med å hjelpe andre til å leve mer i tråd med seg selv, har jeg etter hvert begynt å stille spørsmålstegn ved hvordan skolen bidrar i dette arbeidet. Og jo mer jeg studerer, jo sikrere blir jeg på at den tradisjonelle skolen motarbeider dette.

En side av saken er barn som ikke klarer eller vil innrette seg etter systemet. De blir problematisert. Som om problemet ligger hos barnet, og ikke systemet. Mange barn klarer ikke sitte i ro på skolen, de kjeder vettet av seg. Og hvem kan klandre dem for det?  De fleste er friske, oppegående, kloke barn. De er født til å lære, til å være aktiv, til å være nysgjerrige og utforske verden. Og så blir de satt på skolebenken. Der må de lære seg å være inaktiv, og må forstå at alt som er verdt å læres er det andre forteller dem er viktig. De må lære å adlyde autoriteter, uavhengig av om det tråkkes på barnets instinkt og frie vilje. De må lære å pugge stoff og huske det til prøver. Og etter det er de fri til å glemme det for alltid.

På den andre siden har du de skoleflinke. Mange av dem er så god til å tilpasse seg rammene, og får i løpet av skoletiden så solid trening i å forstå hva andre forventer av dem og handle i tråd med det, at de mister seg selv.

Jeg husker selv min åpenbaring i skolen, den dagen jeg skjønte at hva jeg mente var viktig ikke betydde noe, det var det læreren vekt la som var viktig og verdt å finne ut av. Og vi undrer oss hvorfor så mange mister seg selv i dag? Hva med å ta en nærmere titt på skolesystemet?

Google har gått bort fra å se etter de som har best karakterer fra skolen, når de skal ansette folk. De har erfart at det er bortkastet, og ikke sier noe om personen kommer til å gjøre en god eller dårlig jobb. Faktisk er det flere studier som peker mot at jo høyere gjennomsnittkarakter, jo mindre interessert er eleven i innovasjon. I USA ansetter Google stadig flere som ikke en gang har gjennomført college.

Skolesystemet ble laget for en tid der samfunnet hadde behov for mennesker som lærte å innrette seg og adlyde autoriteter. I motsetning til det står dagens samfunn som etterspør mennesker som kan tenke utenfor rammene, mennesker som er naturlig nysgjerrige, kreative og interessert i utvikling og innovasjon. Skolesystemet er på kollisjonskurs med menneskets natur. Skolesystemet er på kollisjonskurs med dagens, og morgendagens samfunn.

Laszlo Bock, senior vice president of people operation i Google, forteller i et intervju i New York Times:  «I think academic environments are artificial environments. People who succeed there are sort of finely trained, they’re conditioned to succeed in that environment. One of my own frustrations when I was in college and grad school is that you knew the professor was looking for a specific answer. You could figure that out, but it’s much more interesting to solve problems where there isn’t an obvious answer. You want people who like figuring out stuff where there is no obvious answer.»

Løsningsforslag: Engasjere mennesker som ikke har tatt videregående eller høyere utdanning, til å tenke nytt rundt skolen. Og finn noen som kan sette disse ideene ut i handling.

Passer du ikke inn i denne kjedelige grå rammen? Det er en vei ut, du må bare finne den. 

bevel-156631_1280.png

Nå går jeg for drømmen.

 

ladybug-1271960_1280.jpg

Nå gjør jeg det. Nå gjør VI det. Familien. Vi tar en time out, og gjør det vi lengter aller mest etter. Å være mer sammen og ha mer frihet. Frihet i form av å kunne disponere egen tid. Så vi går for hjemmeskole i skoleåret 2016/2017. Jeg skal være «lærer».

Det vil si at jeg velger bort å tilby coaching som en egen tjeneste. Jeg kommer til å ha noen små prosjekter utenom vår «skoletid», og de retter seg mot barn og unge. Så tema på denne siden kommer til å dreie mot barn og unge. Håper du fortsatt vil følge med.

Siden alle spør det ene spørsmålet «Hva med det sosiale for barna?», så sier jeg noe om det. Vi har ikke alle svar. Og hvis vi skulle tenke på alle «hvis», så hadde vi ikke gjort det. Vi velger å tro at det går an å ha et sosialt liv uten å være på skolen, og vi håper selvfølgelig å holde kontakten med klassekameratene. Når jeg som coach jobber ut fra at alle mennesker er naturlig kreative, ressurssterke og hel, så gjelder det også barn. Jeg har tillit til at barna også kan ordne opp i egne behov selv, og at ikke jeg trenger å legge den røde løperen fram for å sikre at alt er tipp topp til enhver tid. Jeg ønsker at barna skal vokse opp til å bli trygge mennesker som tar ledelsen i eget liv, og evner å ta hensyn til andre. Og da må de også lære å feile, kjenne på ubehag og vite noe om hvordan de kan håndtere det. I tillegg til å lære masse om hva de trenger for å ha det bra og skape seg et godt liv.

Jeg gleder meg! Og jeg kommer til å dele erfaringer underveis. Stay tuned 🙂

Ønsker du deg trygge, glade barn? Dette kan være et sted å begynne.

three-1325106_1280

Viktigheten av fri lek for barnet er i dag underbygget av en solid mengde forskning. Fri lek betyr at barnet kan leke, alene eller sammen med andre, uten voksne som styrer leken eller bryter inn i leken. Det betyr for eksempel at å lære matte i barnehagen gjennom lek som voksne styrer, ikke er fri lek. Mens å spille en fotballkamp, som barna organiserer selv uten voksne, er fri lek.

Tallenes tale er klare. Fra 50-tallet og fram til i dag så er det en kraftig reduksjon i mengden fri lek for barn. Samtidig øker antallet barn og unge med blant annet angst- og depresjonssymptomer. Vi har skapt et samfunn der barnets frihet står på spill. Skoledagen er lengere, det er mer lekser, det er mer voksenstyrt aktivitet i barnehagen og på fritiden, og foreldre har mer kontroll på barna.

Barn trenger frihet for å utvikle seg. Gjennom den frie leken lærer barn å få og beholde venner, å overvinne frykt, løse problemer, de lærer hva de trenger for å ha det bra og hva andre trenger for at de skal ha det bra. De lærer å stole på seg selv og ta ledelsen i eget liv. For at barn skal få denne muligheten trenger vi voksne å slippe barna fri. Tørre å slippe de ut av synet, tørre å la de ordne opp selv, tørre å la barnet ta ansvar og tenke selv.

Ikke minst trenger vi å styre kjeften mer i retning av å faktisk holde kjeft. Har du noen gang lagt merke til hvor ofte du plumser ut med formaninger og velmente advarsler? «Pass på så du ikke faller ned», «Det er farlig å gå ut med lite klær, du kan bli syk», «Ikke løp på asfalten, du kan slå deg», «gjør sånn», «ikke gjør sånn», «hvorfor gjorde du det». Listen kan fortsette i det uendelige. Gjennom kontinuerlig tilbakemelding fra voksne, både på skolen og hjemme, fratar vi barnet mye av muligheten til å lære å stole på seg selv. De lærer at når du gjør noe bra så får du positive tilbakemeldinger. Så hvis du gjør noe og ikke får positive tilbakemeldinger, så kan det vel neppe være bra nok? Barn i dag vet alt om viktigheten av å vise hva de kan prestere gjennom testing og organisert aktivitet, og få en tilbakemelding på om de presterer i tråd med det de voksne syns er bra nok.

Vi trenger å skape arenaer for barn og unge som gir dem muligheten til å leke fritt, uten voksne som styrer aktiviteten. Arenaer der det er tilgang på ulike aktiviteter, og der barn kan treffes på tvers av alder. Det vil gi rom for mangfoldet, og større mulighet for å følge egne interesser. Et rom for å bli kjent med seg selv som menneske, og lære om den virkelige verden gjennom fri lek. På den måten kan barnet gå styrket inn i voksenlivet med mer kunnskap om seg selv, om verden og om hva det ønsker å bruke sitt liv til.

Å kjenne seg fri

Er du fri? Sterk? Kraftfull?

freedom-589576_640

Ja, det er du. Et annet spørsmål er om du selv opplever deg som fri, sterk og kraftfull. Eller opplever du at du er bundet og holdt nede av rammer i livet? Når du lever i tråd med det som er ditt ekte jeg, så blomstrer du. Du kjenner på glede, ro, takknemlighet og utvikling. Fordi du navigerer etter et indre kompass som vet hva som er rett for deg. Og det som er rett for deg gjør deg godt.

Effekten av at du har det bra, er at de rundt deg også får det bedre. Så det er vinn – vinn for alle.

For de fleste er det viktig at de nære og kjære har det bra. Ghandi sa:

«You must be the change you wish to see in the world.»

Så hvis du ønsker at de rundt deg skal ha det bra, så kan det være en god idé å begynne med deg selv. Hva gir deg energi? Hvor ligger dine sterke sider? Dine talenter? Hvis du er helt og fullt i stand til å skape deg det livet du ønsker, hvordan ville det se ut? Hva er viktig for deg? Hvordan setter du grenser for deg selv i et samfunn som kan oppleves grenseløst? Det er spørsmål det er morsomt og givende å finne svar på!

Hva jeg gjør – kort fortalt

Mange spør om hva jeg egentlig gjør i min jobb. Hvis jeg skal si det veldig kort så er noe av det beste med min jobb å følge mennesker på deres vei for å finne ut hvem de egentlig er, hvilket potensiale de gjemmer på, og hva de egentlig vil med livet sitt. Og så handle i tråd med det. Jo bedre vi kjenner oss selv, jo lettere blir det å ta de rette valgene.

Kort fortalt!peacock-50515_640

Du er født kreativ

tree-51363_640

Du er født naturlig kreativ. Så hva skjedde på veien, tenker du kanskje?

Alle mennesker er født naturlig kreative. George Land utviklet en kreativitetstest for barn, som og har vært brukt av NASA for å finne innovative ingeniører og forskere. Kort oppsummert viser testen at blant 4 – 5 åringer, så ligger 98 % av barna på et nivå som George Land beskriver som «geni-kategori i kreativitet». Prosentandelen faller gradvis opp gjennom barndommen, og hos voksne ligger kun 2 % av de testede i samme kategori. Konklusjonen er at ikke-kreativ oppførsel er tillært. Å være kreativ betyr å bruke fantasien til å skape nye ideer, og å sette disse ideene ut i handling. Å bruke fantasien uten å sette det ut i handling er å være fantasifull.

I barnehage, skolesystemet og til dels arbeidslivet blir vi lært opp til å følge instruksjoner om hva vi skal gjøre, hvordan vi skal gjøre det og når vi skal gjøre det. Skolesystemet ble laget for over 200 år siden, og vi skulle læres opp til å bli gode arbeidere og ta instruksjoner. Så i årenes løp er resultatet at de fleste blir avlært fra sin naturlige kreativitet. De gode nyhetene er at du kan ta kreativiteten tilbake!

For å ta kreativiteten tilbake, så trenger du å begynne å bruke den kreative muskelen. Det kan handle om å tenke utenfor boksen og utfordre rammer. Hva om det bare finnes muligheter og ingen begrensninger? Og hva om du begynte å handle i tråd med den tankegangen? Da hadde verden gått framover tror nå jeg, til det bedre. Forskning viser at når vi driver med kreativ tankegang så bruker vi større deler av hjernen enn når vi f.eks. driver med logisk tenkning. Det deilige med å være kreativ er at det er rom for å ta og gjøre feil. Fordi de mest nyskapende ideene bygger på mange dårlige.

De fleste stoppes i frykt for å dumme seg ut. Og mange er ikke engang klar over hvilke begrensninger de pålegger seg selv. Når du vet det, kan du begynne å gjøre noe med det.

 

Å ta valg

Du tar valg hver dag. Mange ganger for dagen. Små valg og store valg. Å ikke velge er også å ta et valg. Hvert valg du tar, fører deg et sted. Nærmere det livet du ønsker deg, bort fra det, eller på stedet hvil.

Følger du hjertet? Eller har fornuften tatt fullstendig kontroll over deg? I coaching jobber vi med å få hodet og hjertet til å samarbeide. Slik at hele deg kan være med på å ta valg. Det øker sjansen for at de valgene du tar fører deg nærmere det livet du ønsker deg.

For hva ønsker du egentlig? meadow-677878_1920Foto: Pixabay.com